Er det fotball?

”Ikke er det kvinner, og ikke er det fotball!” Som regel er det Ivar Hoff som tilskrives dette sitatet, men i følge ham selv kommer ikke disse ordene fra hans munn. Tvert imot er han relativt positivt innstilt overfor kvinnefotball. Hvem som har sagt det er forsåvidt uinteressant, men ordene er blitt gjentatt til det kjedsommelige. De som sier det, ønsker vel først og fremst å vekke en lattermild reaksjon. Haha.

Vi skal ikke synke til et nytt lavmål, så vi føler ikke et behov for å svare på første del av munnhellet. Påstanden faller rett og slett på sin egen urimelighet, ferdig med det! Derimot er det den andre delen av uttrykket vi ønsker å gå en liten runde på.

Etter tre og en halv sesong med Chixa har vi for lengst innsett at det som foregår på banen er fotball. Ikke bare fotball, men fotball på et meget høyt nivå. Som vi så i fjor høst kan det lett sammenliknes med det absolutt høyeste nivået i Europa. Vår motstander i Champions League – som vi slo på hjemmebane - endte opp som tapende finalist i verdens mest prestisjefylte klubbturnering. Sportslig sett er det derfor heller ingen grunn til å bifalle det famøse ”visdomsordet”.

Det kvinnefotballen sliter med er sammenlikningen med herrefotballen. Dette er noe vår fotballpensjonerte - men fortsatt like blaa - venninne Lise Klaveness snakket om på P3. For å spinne videre på temaet Lise prater om: Marit Bjørgen hadde aldri vært i nærheten av å få et eneste verdenscuppoeng hvis hun måtte konkurrere mot Northug og de andre gutta. Håndballjentene hadde aldri vært i nærheten av å engang kvalifisere seg til noe mesterskap hvis de hadde møtt herrelagene fra andre nasjoner. Grete Waitz hadde flere hundre mannlige løpere foran seg hver gang hun vant New York Marathon. Og man kan jo prøve å tenke seg utfallet av en boksekamp mellom Vladimir Klitsjko og Cecilia Brækhus. Plukkfisk på Bryggen i Bergen? Likevel er dette eksempler på kvinnelige idrettsutøvere som beundres for sine sportslige prestasjoner.

 

 

Men av en eller annen grunn ligger sammenlikningen på tvers av kjønn sterkest sementert i fotballen. Er det fordi folk flest kjenner fotball godt, og derfor mener det er lettere å se nivåforskjellen? Neppe. Da hadde det også vært laber interesse for Tippeligaen, i og med at det er et enormt sprang opp til de sterkeste ligaene i Europa. Dette fører likevel ikke til noen devaluering av Tippeligaen. Er det på grunn av manglende internasjonal suksess? Nei, norsk kvinnefotball har bitt godt fra seg internasjonalt, med suksess i OL, VM og EM.

Vi har ikke fasiten, men vi tror vi har funnet en av flere grunner. Og det var kampen borte mot Arna-Bjørnar som åpnet øynene våre. Og det var ikke på grunn av det som skjedde på banen.

Vi satte oss i bilen lørdag morgen. Turen til Indre Arna var av den begivenhetsløse sorten. Det mest spennende vi så på veien, bortsett fra bjørnestatuen på Flå, var en gård med lamaer. Bjørn, lama, elg, sau, geiter, ikke visste vi at vi skulle se langt mer eksotiske varianter i Bergen.

Vi kjørte såpass effektivt til Bergen at vi kom fram med mer enn en time til gode. Dette var noe vi skulle komme til å angre på, for i Indre Arna hadde noen bestemt seg for at de skulle sette publikumsrekord i Toppserien. Og da er det ikke fotballen man bruker til å trekke folk!

Vi fikk lettere sjokk da et buekorps marsjerte inn i manesjen på Cirkus Arnabjørnardo. Samtidig med at buekorpset var tilstede, sto dagens kampsponsor, Kiwi, og delte ut halvkjipe epler til de som hadde møtt opp. Det trekker jo. Vi hadde neppe tatt turen til Bergen om vi ikke hadde fått epler! Undertegnede er for øvrig allergisk, så det var en viss skuffelse over at det ikke fantes alternative vitaminkilder tilgjengelig.

Men Cirkus Arnabjørnardo hadde flere relevante punkter på programmet. Her var det faktisk både aper, bjørner og elefanter! Det var selvsagt ikke ekte dyr det var snakk om, men utkledde maskoter fra Vennebyen. (Klikk på linken på eget ansvar!)

Barna – det hadde møtt opp rundt 300 barn – var overlykkelige. De fikk tross alt oppleve at sirkusdirektøren, speaker på stadion og klovnen var en og samme person.

I pausen mellom første og andre omgang – for det ble spilt en fotballkamp der også – skulle alle barna ut på løpebanen og være med å danse den fine dansen til sirkuset, akkompagnert av en ny sang for anledningen. Både sang og dans var for øvrig hentet rett fra OL-floka fra Lillehammer, men ble uansett presentert som noe unikt for Vennebyen.

Den eneste form for ekstraordinær aktivitet de kunne by på som vi til en viss grad kan støtte opp om, er sparking av fotball mot en hastighetsmåler. Da er det i hvert fall fotballen som fungerer som trekkplaster. Gjennomføringen, derimot, var tragisk. Ikke nok med at det ikke fantes verken konkurranse eller premier, det var i tillegg svært uengasjerte funksjonærer. Og når plasseringen av ballområdet fører til at hele ungeskokken må gjetes foran bortetribunen, da vitner det om dårlig planlegging. Siden dette pågikk gjennom hele kampen, var det faktisk til forstyrrelse for oss gjennom samfulle 90 minutter.

Kampen endte 0-0. Det var ikke den beste forestillingen vi har sett av Chixa, men det var jo mot en vrien motstander. Arna-Bjørnar var godt defensivt organisert, og særlig i første omgang klarte ikke Chixa å knekke koden. Andre omgang var det ganske god kvalitet over, men Arna-Bjørnar var heller ikke ufarlige. Det er uansett et godt kvalitetstegn at man ikke taper kamper på under-pari-dager, og veien mot seriegull er fortsatt intakt.

Turen hjem var også av det begivenhetsløse slaget. Vi var hjemme rundt 01.30. Vi følte samtidig at vi hadde vært vitne til et tilbakesteg i kvinnefotballens status. Ikke på grunn av det som skjedde på banen, men på grunn av rammen rundt. Arrangøren viser i dette tilfellet så liten respekt for det som foregår ute på banen at de velger å spe på med totalt irrelevante aktiviteter, i et forsøk på å trekke flest mulig folk. Heldigvis var de langt unna å sette Toppserierekord. Jeg har vondt for å tro at de som kom på grunn av elefanter, epler og buekorps tar turen neste gang det spilles kamp på Indre Arna stadion. Skal man trekke folk, bør man bruke tid på å bygge opp profiler, samt fokusere på produktet man skal selge. Få publikum til å komme på grunn av fotballen, miljøet, stemningen, samholdet på tribunen, spillergleden og sportslige framganger.

For selv om vi ikke trekker det sportslige i tvil etter vår reise til Stril-land, sitter vi likevel igjen i etterkant og spør oss om hva de egentlig hadde arrangert. Var det fotball?

Chixa.no informerer: Vi blir lest av stadig flere mennesker. I forkant av ovennevnte kamp, som skulle vises på NRK, ble sportslig ledelse i SFK oppringt av Olav Traaen fra rikskanalen, som skulle kommentere kampen. Han ville vite om det var riktig at Andrine og Ada var døtre av ”Bare Egil” Hegerberg, ref denne artikkelen.

 

---