Here we go again
Vi skriver 2013, og sesongoppkjøringen er i gang. Vi har en suksessrik sesong bak oss, og blanke ark foran oss. Hva har skjedd siden sist, og hva vil skje framover?
Dette er inntrykket Røajentene satt igjen med etter cupfinalen.
Først og fremst har vi gleden av nok en gang å sende våre varmeste gratulasjoner til Chixa. For andre året på rad ble de cupmestere, og for andre året på rad var det Røa som var finalemotstander. Men der stoppet vel egentlig likhetene. Mens 2011-finalen var ekstremt spennende, med utlikning på overtid av overtiden, ekstraomganger, straffespark og flere matchvinnere (i hvert fall Ingrid og Siri), var 2012-utgaven preget av enveiskjøring. Kampen ble aldri spennende, og Chixa ga seg ikke før det sto 4-0 på resultattavla.
Hei, Røa. Vi er Stabæk!
Denne gangen er det vel riktig å si at det kun var en matchvinner, selv om det var en enorm prestasjon av hele laget. Årsbeste av Chixa, og sesongen endte med en gedigen opptur i form av en herlig lagseier. Ada ble tremålsscorer, og Caroline scorte det siste, før hun ble forsøkt kvestet i et typisk ”røask” uttrykk for frustrasjon. Vi i UFQ har aldri vært spesielt imponert over sportsånden til våre naboer øst for Lysakerelven, så det burde egentlig ikke ha overrasket oss. Synderen, Madeleine Giske, har for øvrig meldt overgang til fjorårets seriemester, LSKKFK. Godt nytt for oss, for det betyr vel en svekkelse av laget fra stasjonsbyen.
Hjernetrusten i NFF rett etter de bestemte stedet for cupfinalen 2012.
NFF, dere klarte å trekke under en tredjedel av tilskuerne til cupfinalen fra året før. Dette på tross av at forventningene var skyhøye etter forrige finale, som bød på alt man kunne ønske seg av drama i en fotballkamp. Dere flytter cupfinalen til Årasen, og den varmen vi følte på tribunen der var kun et resultat av at dere sto i kulissene og pissa på oss. Hva mer enn en desimering av tilskuertallet skal til for at dere forstår at dette er feil? Cupfinaler skal spilles på Ullevaal, og de skal spilles i cupfinalehelgen. Hvis dere mener gresset ikke tåler dette, får dere ansette ny banemester. Vi viste vårt synspunkt fra tribunen, og vi slutter ikke med det før dere oppfører dere ordentlig.
Dessverre var cupfinalen det siste Ada og Andrine gjorde i den Blaa drakten. Dagen etter cupfinalen ble bomben sluppet, og søstrene var på vei til Turbine Potsdam. Vi var vel ikke 100 % fornøyd med måten denne overgangen skjedde på, men vi ønsker allikevel Ada og Andrine lykke til i Tyskland, og velkommen tilbake når de blir lei av sauerkraut og bratwürst.
De er ikke de eneste som takker for seg. Kristy Moore, our blue kangaroo, la fotballskoene på hylla i et kvarters tid og flyttet hjem til Australia. På vei ut av flyet fant hun ut at hun ikke var helt klar til å bli fotballpensjonist, og meldte seg derfor til tjeneste for Adelaide. Hun etterlater seg en strålende karriere i Norge, der hun er på sjette plass på Adelskalenderen, med sine 132 scoringer i Toppserien. 58 av disse var for Stabæk. Redaksjonen har dessverre ikke kunnet bringe på det rene hvor mange ganger hun ble avblåst for offside.
Altmuligjenta Ina Skaug har også takket for seg, og neste stoppested for henne er klubben fra Oslo øst. Vi takker Ina for innsatsen, og håper hun finner seg en litt bedre klubb etter hvert.
Ryktene vil også ha det til at Maiken Pape har lagt fra seg leggskinnene, men vi har vel ikke helt gitt opp håpet om å se henne igjen i en stripete blaa drakt. Vi er hellig overbeviste om at hun har mange mål igjen i kroppen, om bare helsa holder. Fingrene våre er krysset. Om hun må kaste inn håndkleet, betyr det at hun kronet karrieren med et cupgull, siden hun fikk et innhopp i finalen. Og skulle det skje at hun ikke kommer tilbake på banen, er jo ikke det den verste måten å avslutte på.
I cupfinalen hadde Røa egentlig bare en god spiller. Hun heter Elise Thorsnes, og hun har nå meldt overgang til oss. Elise er 24 år gammel, og hun kommer fra Leikanger i Sogn. Her har Siri en jobb; hun må være tolk for oss. På tross av sin unge alder har Elise allerede scoret 109 mål i serie og cup. Hun har alltid vært en spiller vi har fryktet, selv om vi på ingen måte ville innrømme det da hun hadde rød drakt på seg. I tillegg til å ha vært toppscorer i Toppserien to ganger, har Elise en bred idrettsbakgrunn, med ski, håndball og friidrett i ungdomsårene. Hun er til og med juniornorgesmester i kulestøt. Elise skal fylle skoene til Ada, noe vi tror hun klarer utmerket. Vi ønsker lykke til.
Årets første treningskamp ble spilt i tett snødrev på Nadderud kunstgress. Chixa gikk av banen med 1-0 over Sarpsborg, noe vi på papiret ikke er veldig imponert over, men selv om resultatet var jevnt, var det en helt annen historie som ble fortalt på banen. Snøen på banen gjorde finspill umulig, noe som selvsagt gjelder begge veier. Likevel var de de Blaa, som for anledningen spilte i hvitt, som eide banespillet, og Særpingane produserte svært lite. Kampen var en god anledning for de nestbeste å vise hva de sto for, siden mange av våre nøkkelspillere var ute med skade. I løpet av kampen måtte dessuten både Melissa Wiik og Cathrine Dekkerhus gå av banen med småskader. Det ryktes derimot at to landslagskapteiner og fjorårets spiller i Toppserien er klare i løpet av uken, og det kan bli spennende når de skal måle krefter mot Marta og resten av fjorårets svenske mestere, Tyresö. Det er duket for nok en langtur for UFQ, og det blir – wait for it – legendary!
Det er en elefant i rommet som vi til nå har latt være å uttale oss om: Økonomi. På tross av stort engasjement i og rundt klubben, er det vanskelig å få penga til å nå rundt. Tilskuddene fra NFF har dalt noe de senere årene, og sponsormarkedet er rimelig knusktørt. Det har aldri vært slik at spillerne blir rike av å spille kvinnefotball i Norge, men vi kan heller ikke forvente at de kan levere topp internasjonale resultater for knapper og glansbilder. Vi håper de ansvarlige for styre og stell får ting på rett kurs fortest mulig.
Vi i UFQ kan ikke tilby allverdens på denne fronten. Det eneste vi kan tilby er vår fortsatt ubetingete støtte, vår tilstedeværelse på kamper hjemme og borte, og litt galskap og mye god stemning på tribunen. Det kommer ikke til å endre seg; vi er med på opp- og nedturer. Alltid. Uansett!